minsin

Nettløs i regnet

2010-06-08T15:57:00.003+02:00

Det er visst ikke så lett å blogge når man ikke har internett. Vi har ikke fått koblet oss opp på nettet ennå, men har i alle fall endelig fått bestilt den kjappeste linja vi kom over. Som kjent er vi ikke så veldig glade i treigt nett i flokken vår. Tror og håper at det skal være i orden i løpet av ei drøy uke. I dag er det to uker siden vi kom hjem fra vår reise rundt om i verden, og det er faktisk første dagen det regner skikkelig. Mener å huske jeg kjente noen drypp en dag for rundt ei uke siden, men det var bare ei svært så lokal byge. I dag regner det skikkelig. Hardt, høyt og mye. Og slikt blir det bilder av.

Vakre Vika Vol 2.0

2010-06-03T09:05:00.003+02:00

Jeg kjørte utover Totenvika litt seint en kveld for et par dager siden, og lyset over Mjøsa var helt utrolig. Har heldigvis begynt å ha kameraet i veska på fast basis, så jeg fikk foreviget øyblikket.

Gårsdagens virkelige vinnere

2010-05-30T18:26:00.006+02:00

Det må vel sies å være Madcon. Og Lena, selvfølgelig, men det kom ikke som noen overraskelse. Maken til pauseunderholdning har jeg aldri sett. Helt fantastisk. Takk til NRK for en super idé med flashmoben. Jeg er generelt veldig imponert over gjennomføringen av gårsdagens sending. Det var profesjonelt, innovativt og moderne. Scena var fin, animasjonen var genial, personlig synes jeg programledernene var imponerende flinke med full kontroll og jeg koste meg 3,5 time i strekk.

Men, altså, pausenummeret var det aller mest imponerende. Og Madcon er allerede høyt oppe på iTunes-listene i Tyskland og sikkert andre steder også. Herlig!

Vakre Vika

2010-05-30T16:13:00.006+02:00

Jammen er det pent i Totenvika. Jeg fant noen poseringsvillige sauer på jordet og plutselig kom Skibladneren seilende forbi. Idyll!

Kveldens høydepunkt

2010-05-29T11:22:00.006+02:00

Jeg er som mange av dere vet relativt glad i Grand Prix, men har først de siste dagene fått oppdatert meg litt på det som skal skje i Oslo i kveld. Jeg har ikke fått sett på alle sangene, men fikk med meg semifinale 2 i reprise i går kveld, så litt peil har jeg jo. I tillegg har jeg sett Didrik sin sang på YouTube og den er fin den (både gutten og sangen forsåvidt), men det skal vel noe til at vi stikker av med seieren i år også. Tror nok allikvel det blir en del poeng, så kanskje 6.-7. plass. Håper jeg tar feil da.

Ei dame som "garantert" kommer på pallen i kveld er dette sjarmtrollet. Me likes!

Andre sanger som kan forvente seg gode plasseringer er: Island, Frankrike, Romania, Hellas, Aserbasjan og Irland.

Apropos Romania, så er det Ovi, som også var med i den norske finalen i fjor, som synger og spiller. Han har fått med seg Catwoman i latex som tar seg av de høyeste tonene i en ganske så fengende låt. Personlig likte jeg veldig godt fjorårets låt, som er skrevet av Simone fra D´sound, selv om den ikke nådde helt opp til superfinale og topp fire.

Så vidt jeg vet er det vel bare Irland som stiller med en artist som har vunnet den internasjonale finalen tidligere. Niamh Kavanagh gikk av med seieren i 1993 med denne sangen (begynner på ca 1 minutt) og vinner Niamh i år også blir det åttende gangen Irland vinner. Best i klassen med andre ord.

Personlig så håper jeg (hvis ikke Didrik skulle vinne selvfølgelig) at Tyskland stikker av med seieren. Danmark er også en spennende utfordrer som jeg godt kan se høyt oppe på lista. Uansett, så blir det helt sikkert et show med mye veldig variert musikk, både i sjanger og kvalitet, mye glam, mye modulering, mange vindmaskiner og flust av paljetter på kostymene. Jeg gleder meg!

Medaljens bakside

2010-05-27T09:39:00.005+02:00

Ja, da var vi hjemme igjen i Norges trygge favn. Reisa var fantastisk, utrolig, herlig osv. (fyll inn hvilket som helst superlativ), og nå må vi da altså stå til ansvar for det vi har gjort for å kunne gjennomføre en slik tur. Vi reiste uten jobber og har brukt opp alle pengene våre. Auch!

Så nå er det tid for skriving av CV, registrering på ymse steder som jobbsøker, ringing på dører, oppsamling av sommerjobber, selvskryt og fandens adopterte oldemor. Jeg ville ikke byttet bort reisa vår for noe, men jeg innrømmer at det er litt stress og ikke vite når det kommer penger inn på konto neste gang (eller det veit jeg da: skattepenger, men det er én gang og slettes ikke så mye), ikke vite om noen vil finne meg brukanes til å jobbe for dem, ikke vite om den mannlige halvpart i flokken finner arbeid og ja, generelt, hva vi skal gjøre framover i livet.

Og midt oppe i denne jobbletetida skal esker finnes igjen og pakkes ut, bager og kofferter skal ned fra loft og boder for å finne ut om klær har blitt musespist eller ikke, leilighet skal flyttes inn i etter at huseier har blitt kontaktet og kontrakt skrevet, banken må besøkes for å skaffe nye kort som fungerer (det vil si: hadde fungert om det var penger å ta ut), venner skal møtes, familie skal henges med og samtidig skal det sommerjobbes. Helst mye.

Men jeg klager ikke (det var ingen som oppfattet det som noe annet enn oppramsing av arbeidsoppgaver, ikke sant?). Jeg har hatt en helt fantastisk opplevelse, og betaler gjerne med noen litt stressende måneder. Ikke forventer jeg sympati heller. Eller kanskje litt bare. Og har du en jobb - si i fra!

Dårlig samvittighet

2010-03-27T16:54:00.002+01:00

Jeg har litt dårlig samvittighet overfor dere fem som daglig klikker dere inn på denne siden, mulighens i håp om å finne noe spennende å lese på. Jeg rekker visst ikke med alt om dagen, jeg er jo så opptatt med å ha ferie. Hvis dere fortsatt er interessert i å lese etter at jeg kommer hjem fra den o´store verdensreisa, skal jeg være myyye flinkere til å skrive da. I mellomtiden kan dere kose (?) dere med lange og korte, men velmente skildringer fra turen på reisebloggen vår.

Love

Ingrid Olava vant Bylarm-stipendet

2010-02-22T02:27:00.003+01:00

Gratulerer! Her er en fin sang:

Et par ting til

2010-02-16T14:10:00.003+01:00

Jeg kom på et par ting til som bør stå på lista under:

- Krig

- Frp

- Rømme

Jeg gjør oppmerksom på at dette fortsatt ikke er en komplett liste.

Ting jeg ikke liker

2010-02-14T13:25:00.006+01:00

Det har vært stille fra denne fronten i det siste, rett og slett fordi vi har hatt litt vanskelige bloggforhold. Så i anledning det latterlig dårlige internettet i Brasil, har jeg laget en liste over ting jeg ikke liker. Rekkefølgen er tilfeldig (eller random, som det heter på fjortisbloggspråket):

- treigt internett

- når du tror du har internett, men faller ut hele tida

- overnattingssteder som ikke har internett

- erter

- sennep

- folk som er skråsikre uten å være åpne for diskusjon eller andres synspunkter

- tekniske ting som ikke fungerer som det skal (herunder kommer også internett)

- brunt brennevin

- kokt torsk med potet, gulrot og smørsaus

- folk som plager barn på en eller annen måte

- folk som plager dyr på en eller annen måte

- busser og flyseter kun laget for små mennesker.

- konjakkuler

- ting som klør

- folk som syter og klager over eget liv uten å ta tak i sin egen situasjon

- folk som helt seriøst mener det påvirker dem negativt at to gutter eller to jenter gifter seg

- fordomsfulle mennesker

- de som tror de er bedre enn andre på grunnlag av hudfarge, legning, kjønn eller nasjonalitet

- selvhøytidelige mennesker (ikke bland med selvopptatthet, litt av det er bare sunt)

- 90 prosent av de som kommenterer på nettavisartikler

- 90 prosent av de som kommenterer på blogger

- rasisme

- folk som TROR de kjenner meg og forteller MEG hva JEG mener om ting

Jeg gjør oppmerksom på at dette ikke er en komplett liste.

Sånn gifter man seg

2010-01-31T00:45:00.007+01:00

Nå har ikke vi kommet så veldig langt i bryllupsplanlegginga, vi må komme oss hjem, finne jobber, og med det finne ut hvor vi skal bo, og da skaffe oss sted å bo på det stedet først. Og så må vi spare opp penger til selskapet, så sånn det ser ut nå blir det en gang mellom 2020 og 2030. Det er uansett lov å drømme litt.

Dette opptaket er sett over 41 millioner ganger på YouTube, og sånn vil jeg ha det:

Og SÅNN.

Fikk ikke kopiert inn den andre filmen fra YouTube, men det er en av de mest romantiske filmscenene som finnes.

Krise i Peru

2010-01-27T13:28:00.003+01:00

Foto: Tripadvisor

Om en måned er det meningen at vi skal til Peru for blant annet gå Inka Trail opp til Machu Picchu. Vi får se om det blir mulig. Akkurat nå er det fullstedig krise i disse områdene. Voldsomt regnvær har ført til at elver har vokst seg gigantiske, det er flom mange steder, jordras har ødelagt hele landsbyer, flere tusen er hjemløse og foreløpig meldes det om 11 døde, et tall som kommer til å stige når myndighetene får mer oversikt. Rundt 2000 turister er strandet i Aguas Calientes, som er den nærmeste landsbyen til Machu Picchu, på grunn av ødelagte veier og blokkerte toglinjer. Evakueringsarbeidet går svært sakte. Myndighetene har sagt de skal sende helikoptere for å redde ut alle, og planen var å begynne med eldre, barn og syke, men det har vist seg at rike europeere og amerikanere har betalt pilotene for å ta med seg de først. Det er overhodet ikke nok sengeplasser til alle i landsbyen og folk sover i provisoriske telt på gata. Minibankene har gått tom for kontanter og det blir sakte men sikkert tomt for mat. Ved hjelp av Twitter, Facebook og blogger kommer det ut informasjon fra turister som er fanget der oppe, og dette legger noe press på å få fortgang i redningsarbeidet. Men, det er vanskelig på grunn av det dårlige været. Det er heller ikke lett å prioritere å redde ut rike turister når lutfattige innfødte har mistet alt de eide og hadde. Inkludert utallige mål med dyrket mark. Det er veldig trist, og det forventes opptøyer om ikke hjelpen kommer snart, folk begynner å bli desperate. Her er en blogg som har mye informasjon om situasjonen, i tillegg til at den har bilder og videoer.

Frokosttips

2010-01-24T12:29:00.003+01:00

Denne varianten speilegg er et godt alternativ til vanlig speilegg, egg og bacon eller omelett. Du steker gjerne to egg sammen, og strør småbiter av oppkuttet skinke og ost over sammen med litt oregano. Veldig enkelt - utrolig smakfullt! Personlig liker jeg å ha en skive grovt brød eller toast under, men det er smak og behag. Du kan selvfølgelig steke retten på begge sider, det blir litt mindre søl av det, men i dag skulle maten fotograferes og det ser penere ut sånn ;)

BeckBack Sixpack Treningsleir i gang

2010-01-20T17:13:00.006+01:00

Av en eller annen merkelig grunn fant jeg ingen treningsbilder av oss

Kall oss gjerne Tjukkholmen, 71 grader nord eller Tufte IL, selv har vi kalt oss BeckBack Sixpack. Vi er på treningsleir, og akkurat som sandvolleyballfolka har vi valgt Brasil som destinasjon. Følg utviklingen HER. Vi kommer tilbake med daglige oppdateringer om hva vi har gjort og hvordan det står til.

Stoppe cruise-båtene til Haiti?

2010-01-19T15:17:00.004+01:00

Jeg ser at mange hisser seg opp over at cruise-båtene fortsatt reiser til jordskjelvrammede Haiti, og skjønner ikke helt tankegangen. Skal man ta fra de enda mer nå da? Det at det detter inn turister som legger igjen penger til de lokale når de er i land, må jo være enda viktigere nå enn noen gang før. Royal Caribbean Cruise Line har også donert en million dollar til Haiti via ulike hjelpeorganisasjoner, i tillegg til at de laster opp skipene sine med mat, vann og annet nødvendig utstyr som i samarbeid med Food For The Poor skal gis til de trengende.

Jeg vil tro at cruise-virksomheten er en viktig inntektskilde for de innfødte, og det ville være katastrofalt om man skulle ta fra de denne. Thailenderne ba jo innstendig om at turistene måtte komme tilbake til landet etter tsunamien for fem år siden, slik at de skulle få penger til å bygge opp igjen det ødelagte, og dette blir noe av det samme. Selvfølgelig er det mange som tror at alle cruise-turister er feite, skamrike amerikanere, som ikke bryr seg om noen andre enn seg selv, og da kan jeg skjønne argumentene om å holde seg unna, men jeg tror og håper at cruise-turistene til Haiti vil bidra økonomisk både ved å handle fra de lokale og også donere penger.

Krysse verden på ett døgn

2010-01-17T15:31:00.006+01:00

Vi driver jo med sånn reise verden rundt-opplegg, men nå det neste døgnet skal vi virkelig krysse verden. Vi flyr fra Hong Kong nå om 1,5 time og skal hele veien til Sao Paulo, Brasil. Det er drøye 2000 mil, ti tidssoner og det tar ca 35 timer fra dør til dør. Billig overnatting med andre ord. Per-Erik sovner med en gang han setter seg ned i et flysetet, så han trenger ingen forberedelser, mens for meg er situasjonen noe annerledes. Jeg får i utgangspunktet ikke sove noe særlig på fly, men når man skal fly over natta og hele neste dag er det litt essensielt at det blir noe søvn. Derfor sitter jeg og varmer opp med et par øl på flyplassen, har planer om å ta meg en Baileys til kaffen på flyet og muligens ei lett sovepille. Får satse på at det gjør susen. Dessuten har jeg kledd meg i de mest behagelige klærne jeg har med, pakka tempurputa i håndbagasjen og tatt på meg gammel dame-sokker mot hovne bein. Og får jeg ikke sove, så har jeg mac, bok, lydbøker, regnskap, kortstokk og enmanns-yatzy til å slå i hjel litt tid. Alltid beredt!

Hva Norge er mest kjent for?

2010-01-16T18:37:00.003+01:00

Det er alltid litt spennende å møte folk fra andre land, og ikke minst interessant å høre deres første assosiasjon når vi forteller vi er fra Norge. Som regel går det i fjorder, flott natur eller veldig kaldt, og en sjelden gang John Carew. I dag møtte vi en gjeng øldrikkende mennesker i resepsjonen på hostellet vårt, og vi kom kjapt i prat. Den ene jenta, som forøvrig var fra Australia, hadde et noe uvant utbrudd: Norway, oh yes, Boyzvoice! Den var ny. Hun hadde sett filmen, hørt musikken, kjente bakgrunnshistorien og syntes det var rasende festlig. Det må være år siden sist jeg tenkte på Boyzvoice, så jeg måtte ta meg en runde på internett igjen. Og jeg er enig med jenta; det var jo artig! Dette var forøvrig hennes favorittsang fra filmen:

Enkelte nyheter er bedre enn andre

2010-01-14T18:10:00.007+01:00

Det er så mye tragiske og triste nyheter om dagen, og selv om jeg leser og bryr meg om alt det tunge, trenger man innimellom litt oppmuntring også gjennom nyhetene. Derfor blir jeg så glad når jeg leser slike nyheter: Stor stump er bra! Altså rumpe, for de som ikke fortsto den pene varianten. Ja, men da tar jeg resten av sjokkisen også da. Var bare det jeg ville si. Hjertet og karene mine hilser blidt.

Av en eller annen grunn har jeg veldig få bilder av min egen rumpe, så jeg legger ved den "obviouse" videoen.

Trenger du en liten oppkvikker?

2010-01-14T09:46:00.003+01:00

Det er utrolig hvor mye artig man kan finne på internett hvis man kjeder seg litt, og nå som det er kaldt og mørkt i Norge tenkte jeg å oppmuntre dere. Dette er en absolutt favoritt som sikkert de fleste har sett før, men den er like morsom femte gangen. Vil du se flere av samme sorten, søk på raske menn og nyheter i YouTube.

Et annet veldig artig konsept er "literal versions" av musikkvideoer. Her har da noen tatt en orginal musikkvideo, beholdt musikken, men laget ny tekst som beskriver det som skjer i videoen - bokstavelig talt. Det finnes mange, her er norges bidrag.

Til slutt seks utrolig morsomme danseminutter. Har vel vært innom noen av disse selv ...

Ble du i bedre humør nå?

Grand prix og kulda

2010-01-09T06:57:00.005+01:00

Jeg tror faktisk det er veldig kaldt hjemme i Norge. Jepp, det er jeg bortimot helt sikker på. 780 statusoppdateringer på Facebook, og alle sakene på nettavisene hjemme, kan ikke ta feil. Kanskje det hjelper med litt lys og varme?

Min største bekymring i dag, er at jeg ikke fikk sett gårsdagen delfinale i Grand Prix. Jeg er jo litt over middels glad i konkurransen, men nå føler jeg meg underinformert. Jeg har kun hørt de 30 sekundene av hver sang som ble lagt ut på nrk sine sider for noen dager siden, men føler ikke det er nok til å danne meg et bilde av om de riktige sangene gikk videre. Jeg regner med det blir noen timer på YouTube framover for å rette på det! Eller kanskje det var noen som satt inne i kulda og så på, og kan oppsummere litt kjapt for meg?

Først det ordinære, så det ekstraordinære

2010-01-06T17:43:00.004+01:00

Jeg hadde en kort periode en håndballtrener som ofte uttrykte viktigheten av å først beherske det grunnleggende, før man skulle prøve seg på det spektakulære. I håndballen vil det gjerne si å være god på å spille en ball inn til strekspilleren med en vanlig pasning, før man prøver seg med en pasning bak ryggen. Hva jeg prøver å si her, har forsåvidt veldig liten relevans til det jeg egentlig har tenkt til å si, og det er i grunn egentlig stikk motsatt av hvordan jeg gjør tingene om dagen. Poenget er at jeg gleder meg til det ordinære. Altså, i livet.

Å reise i 10 måneder rundt om i verden kan knapt kalles spektakulært eller ekstraordinært lenger, men det er heller ikke så mye hverdag over det. Vi opplever utrolig mye, og ser verdener som er fullstendig annerledes enn den vi er vant til å se hjemme. Bare det at hjemme holder folk på å fryse i hjel med 30 minus, mens vi omtrent kreperer i 35 pluss. Bakvendt. Jeg ville ikke vært foruten noen av disse opplevelsene, men jo mer tid som går, jo mer gleder jeg meg til det livet vi kommer til å få når vi kommer hjem.

Bare det å ha faste rutiner skal bli så deilig. Stå opp til omtrent samme tid hver dag, for så å kunne unne seg å sove litt lenger i helgene. Planlegge ukas innkjøp og faktisk lage maten selv. Kanskje til og med få litt system på treninga ... Ha klær i klesskap og toalettsaker på badet, i stedet for i bag og toalettvesker - ah, det skal bli herlig. Jeg gleder meg til å besøke venner og familie, og å ha de på besøk. Til og med, nesten ... nei, det er ikke mulig ... jo, faktisk ... så gleder jeg meg litt til å vaske og rydde og holde orden i egen bolig. Jøss.

Nå er det ikke slik at jeg klager. Misforstå meg rett. Jeg er superfornøyd med reiselivet og er glad for at jeg har muligheten til å gjennomføre noe slikt. Men, det er veldig deilig å kjenne på at man savner hverdagen, savner det ordinære og familiære. Og godt er det, for når vi er ferdig med denne reisa, kommer vi ikke til å ha igjen ei krone heller til noe ekstraordinært!

Nytt år, nye muligheter osv.

2010-01-01T18:25:00.004+01:00

Jeg er egentlig ikke noe big fan av nyttårsforsetter. Egentlig synes jeg det er bedre å starte på ny frisk på en tilfeldig onsdag, men samtidig er nyttår et veldig konkret tidspunkt for positiv endring. Og det er jo ingenting som er så deilig som å gå flere dager ut i et nytt år, uten å ha gjort noe galt. Nå begynte jeg det nye året med å være syk, noe som kanskje ikke lover godt for resten av året, men vi får satse på at det er noe forbigående. Aaaanywhoooo ...(sett veeeldig mye Scrubs mens jeg har vært syk), jeg har et par ting på lista, som vil gjøre 2010 til et vinnerår:

Jeg skal trene/være mer i aktivitet, spesielt i årets to første måneder, sånn at jeg faktisk har pust igjen til å nyte Macchu Picchu når vi kommer dit.

Jeg skal få meg jobb og hjem når jeg kommer hjem (altså vi, men dette er nå en gang mine forsetter).

Jeg skal bli flinkere til å ta bilder og til å bruke Photoshop.

Jeg skal begynne på den boka jeg har lyst til å skrive.

Jeg skal prøve å begrense inntaket av Candy King og pottis til helg (og ikke overdrive bare fordi det er helg).

Jeg skal bruke mer tid sammen med familie og venner (mer telefon og besøk, mindre Facebook).

Huh, hadde visst et par nyttårsforsetter læll jeg. Jaja, wish me luck :)

Julekos

2009-12-28T16:02:00.005+01:00

Kjersti i buret, ække lett å lure.

Etter den søte kløe, og så videre ... Selv om jeg ikke har vært i Norge denne jula, har det ikke vært mangel på julegodterier for å si det sånn. Kanskje har jeg spist litt mindre ribbe enn en gjennomsnitts totning, men en god mengde tilsendt smågodt, sjokolade og potetgull har gjort opp for den forskjellen. Så nå da, nå blir det smalhans igjen. Vi reiser til Kuala Lumpur i morra, og der skal vi unne oss litt luksus på fancy hotell, med treningssenter, så vi har ingen unnskyldninger for ikke å riste litt på rumpa og prøve å trene av oss ekstra kosekiloer.

Enda godt ...

2009-12-26T18:38:00.004+01:00

... at jeg ikke er hjemme i kveld. Jeg hadde jo ikke klart å bestemme meg for om jeg skulle ha vært på konsert fra Grand, Puben-fest eller på Chaplin. Nei, haff og huff, like greit å være borte på slike dager. Det er jo omtrent hver dag at absolutt alle man kjenner er ute på Gjøvik samme kvelden. Hver eneste dag det. Jada.

Jul på Toten vs. jul i Thailand

2009-12-25T13:53:00.008+01:00

Denne jula har jo virkelig ikke vært som tidligere, ene og alene fordi jeg befinner meg i Thailand. Men, hva har vært likt og hva har vært forskjellig? La oss ta en liten oppsummering av julaften.

På formiddagen hjemme i Norge ser jeg Tre nøtter til Askepott, mens jeg leser julehefter og spiser godteri fra julestrømpe. I Thailand så jeg Tre nøtter til Askepott på mac´en, mens jeg leste julehefter og spiste godteri fra julepakkene hjemmefra.

Hjemme feirer jeg jula sammen med familien og gode venner, mens her feiret jeg jula sammen med kjæresten. Det beste hadde vel vært en kombinasjon der.

Hjemme har vi ikke julenisse, mens her nede fikk vi en forfyllet stamkunde i nissedrakt med filtskjegget på vranga. Koselig læll da, han hadde jo med gaver i sekken!

Og aprospos gaver, så hadde vi nesten flere å åpne her nede enn hjemme, takket være ivrig familie og et dyktig postverk. Til og med gløgg fikk vi tilsendt, så vi fikk smaken av jul der også.

Maten forøvrig var totalt forskjellig. Hjemme er det ribbe, pølse og surkål som gjelder med riskrem til dessert, mens her på hotellet var det "julebuffet" med fisk, kalkun, kylling, skalldyr og frisk tropisk frukt til dessert. En god del sunnere her altså, om man da ser bort i fra den halvkiloen med smågodt som ble trøkt i trynet tidligere på dagen.

Optimalt sett synes jeg det skal lave ned litt snø på julaften for å skape den perfekte stemningen, her i Thailand regnet det katter og bikkjer, så ingen poeng til østen der altså.

Og sist med ikke minst pleier vi alltid og samles etter midnatt på stabburet til Sørums, en kjær og gammel tradisjon. I år brukte vi tida etter vår middag til å Skype hjem til Norge. Vel anvendt tid, men jeg savnet julenachspielet.

Det har vært rart å ikke feire jule med familien og vennene mine, men til gjengjeld veldig koselig å feire jul sammen med kjæresten. Jeg har nesten drømt om ribbelukt, og da vi Skypet med Totenvika rett etter deres julemiddag i går, kunne jeg nesten kjenne surkålen gjennom skjermen. Jeg velger nok hjemmejul til neste år.

God jul!

2009-12-24T14:39:00.003+01:00

Håper alle der hjemme (og andre her borte) får ei trivelig jul. Vi har laget en julehilsenfilm som kan sees på Beckback-bloggen!

Klemmer fra Kjersti

Kjole på avveie

2009-12-23T19:08:00.006+01:00

Hot i blått, kunne man i dag lese på minmote.no, og artikkelen kunne fortelle at koboltblått var den nye it-fargen for julas selskaper (og på den røde løperen for de som lefler med sånt). Flaks at jeg fikk sydd meg en penkjole i nettopp den fargen for bare noen uker siden da. Uflaks at den er borte.

Kjolen ligger i posen sin og sammen med den ligger en pose med en helt perfekt tynn bolero, som jeg leita superlenge etter for å finne, og som ikke kostet meg stort en gang. Problemet er at jeg la fra meg disse posene i skapet på det siste rommet vi bodde på Ko Tao, slik at den ikke skulle ligge for lenge i bagen å bli skrukkefille. Det neste problemet var at jeg glemte å pakke posene ned i bagen igjen da vi skulle dra. Fillern hakke meg tut!

Noen ganger hadde jeg rett og slett fortjent en liten omgang juling. Vi har ringt til plassen, men må ringe tilbake i morra på selveste julaften, for at driverne skulle få tid til å snakke med de som hadde vasket ut av rommet etter at vi forlot det. Så da blir det spennende å se om vaskedamene i Thailand(land) er ærlige eller ikke. La oss håpe det!

EDIT: Kjolen er lokalisert og blir sendt til hotellet vårt her i Phuket. Da blir det jul i år også :)

Jul i Thailand

2009-12-23T05:23:00.004+01:00

Det har blitt lille julaften her i Thailand og vært det noen timer allerede. Vi har spist frokost, toast og egg som seg hør og bør i jula (eller det er jo det vi spiser hver morgen), og vi har åpnet noen fantastiske pakker fra Norge. Men utenom det, er det foreløpig ingenting som tilsier at det er julaften i morra, men som kjent så får man det ikke bedre enn man gjør det til selv. Nå skal vi ut på julepyntjakt, slik at hotellrommet får et litt mer julete preg, selv om det kan være vanskelig med mintgrønne vegger og rosa gardiner. Og i pakkene fra Norge var det flere innpakkede julegaver som vi skal legge under det vi måtte finne som ligner mest på et juletre. Det blir nok jul i år også :)

Og heldigvis har vi YouTube!

Kaloriregler for julen

2009-12-18T16:02:00.005+01:00

Mottok disse reglene på mail, og har tenkt å følge dem slavisk.

1) Dersom du spiser noe og ingen ser det, har det ingen kalorier.

2) Dersom du drikker lettbrus sammen med en sjokoladeplate, vil kaloriene i sjokoladeplaten bli nullet ut av lettbrusen.

3) Dersom du spiser sammen med andre, teller bare de kaloriene du spiser mer enn dem.

4) Mat som inntas for medisinske formål (som f.eks. Mojito, solbærtoddy, varm sjokolade, rødvin, bailey´s etc.) teller ALDRI.

5) Jo mer du feter opp de som til daglig er rundt deg, desto tynnere virker du selv.

6) Mat (f.eks. pottis, peanøtter, brus, sjokolade og smågodt) som inntas som en del av underholdningen ved å se på film eller video eller høre på musikk, inneholder ikke kalorier fordi de ikke inntas som mat eller føde, men som en del av en underholdning.

7) Kakestykker og småkaker inneholder ikke noe fett dersom de brytes opp og spises bit for bit, fordi fettet fordamper når de brytes opp.

8) Alt som slikkes fra kniver, slikkepotter eller skjeer mens du lager mat, inneholder ikke kalorier fordi det er et ledd i mattilberedelsen.

9) Mat med samme farge har samme kaloriinnhold (f.eks. tomater og jordbærsyltetøy, kaffe og sjokolade)

10) Mat som er frosset inneholder ikke kalorier, fordi kalorier er en varmeenhet.

Gledelig jul!

Noen favoritter

2009-12-18T11:26:00.002+01:00

Jeg er veldig glad i Marit Larsen, og selv om dette er en gammel innspilling er den fortsatt like genial. Kassegitar, kamera, et par musikkvenner og vips har du en super musikkvideo. Hun har også spilt inn et par versjoner til fra andre stedet i Oslo, du finner alle på YouTube.

Her er en annen favorittartist. Flinke mannen.

Leserstorm :)

2009-12-17T11:48:00.003+01:00

Beckback-bloggen vår har virkelig hatt storinnrykk av nye lesere i dag, ene og alene på grunn av denne saken. Jeg slutter aldri å bli overrasket over hvor mye media kan styre. En av forutsetningene for å gjøre intervjuet, var at bloggen ble nevnt i saken. Man må jo benytte muligheten når man har den, og vi bruker såpass mye tid på å skrive, filme, fotografere og redigere, at det er ekstra gøy at flere finner fram til oss. Kanskje til og med noen kommer tilbake en annen dag :)

7600 (klokka 11:52 norsk tid) klikk har det vært på Beckback i dag, normalt har vi kanskje rundt 100-200 faste lesere. Til og med denne lille Kjersti-bloggen har 8-10-doblet antall klikk i dag, ene og alene på grunn av en link på reisebloggen.

Har fått en del koselig tilbakemeldinger fra ulike kanter i dag også. Det setter jeg veldig pris på. Jeg er veldig fornøyd med hvordan intervjuet ble, men har vært litt spent på reaksjoner, for som jeg nevner i saken er det ikke alle som er enige med meg i alle mine valg.

Så langt en veldig fin dag i Thailands-bukta.

Julegaver til de som har alt

2009-12-16T10:11:00.005+01:00

Har du problemer med julegavene?
Vel, det finnes svar paa dette problemet:

Gaver med mening

Gi med hjertet

Foruts symbolgaver
Bare et lite tips.

To all my loved ones

2009-12-14T14:15:00.002+01:00

Rooolige dager

2009-12-10T13:11:00.006+01:00

Det begynner å bli noen dager siden jeg skreiv noe her på bloggen. Egentlig ikke så rart, for vi gjør egentlig ingenting, og tenker heller ikke så mye på så mye. Det er sol på dagen - vi soler oss. Det blir kveld - vi spiser middag og legger oss. Et par kvelder har vi skeiet ut med et par øl. Voldsomme greier. Det mest spennende jeg har opplevd de siste dagene, var å få hai på fiskestang. Det var riktig nok en liiiiten babyhai på litt over halvkiloen, men likefullt ...

Det er visstnok advent om dagen, men det har vi ikke merket så mye til. En av de siste kveldene Lars og Susanne var her kjøpte vi fire lilla lys og brant de ned. Tror det var en mandag egentlig, men vi kan jo ikke følge alle regler som finnes heller :) Gledegruer meg litt til jul da. Første jula som ikke feires i Totenvika for min del, og det kommer nok til å bli litt stusslig. Kommer til å savne å våkne opp til julestrømpe med julehefter og godteri, Tre nøtter til Askepott og Reisen til Julestjerna på TV (de siste åra har jeg ikke kommet meg opp til Disney) og deilig lukt av julemat hele dagen. Og jeg kommer til å savne familie og venner ekstra mye disse dagene. Men det er litt av prisen å betale for å oppleve en sånn reise som vi er ute på.

Vi gleder oss til pakker da! Det kommer noen pakker i posten hjemmefra, og selv om jeg er 30 synes jeg det er kjempestas :)

Syden!

2009-12-01T10:57:00.003+01:00

Da stikker vi til syden. Kanskje et litt udefinert begrep, men det nordmenn opprinnelig mente med syden var vel et sted der du kan ligge på en sandstrand, bli brun, bade og ja, egentlig bare det. Are Kalvø skreiv ei ganske godt beskrivende bok (tittel: Syden) om dette fenomenet for mange år siden - verdt å lese! Uansett, Ko Samet, Thailand er i syden og dit skal vi nå, og vi gleder oss!

Skal møte Susanne også, det blir kjempekoselig :)

Hvit måned oppsummert

2009-11-30T14:39:00.003+01:00

Innledning: Jeg (og delvis PE) startet 1. novemeber på en plan om å ha en sunn, hvit måned. Det skulle ikke drikkes alkohol, spises drittmat, godteri eller andre søtsaker. Hvordan har nå det gått?

Kjerstis resultater:

Drittmat: En halv liten pizza en kveld. En bit hund eller katt ved et uhell.

Alkohol: 5 store øl avslutningskvelden i Beijing, 5 små øl fredagen i Halong Bay, 2 glass vin og 2 mojitoer lørdagskvelden på Cat Ba Island og 5 små øl fredagen i Hoi An.

Søtsaker: En crème brûlée en kveld og en halv sjokolademoussekake en annen kveld til dessert.

Godteri: Ikke noe, nada, none, null, zip, zero!

Drøfting: Vel, helt uskyldshvit har ikke måneden vært, men ferie og tilgang tatt i betraktning er det jammen ikke langt unna! Alkoholinntaket høres kanskje ikke så veldig bra ut, men det er så fort gjort på ferie og når ølen koster 4 kroner, å drikke det til maten nesten hver dag og det har jeg ikke gjort en eneste dag! Langt unna normal backpacker-stil i alle fall.

Konklusjon: Jeg vil si det er nesten godkjent. Veldig bra på mat og godteri, ikke helt hvitt alkoholmessig, kanskje mer eggeskallsfarget eller beige. 3-4 kilo i minus :)

Sjekk ut de nye klærne våre!

2009-11-29T20:10:00.004+01:00

Vi har blitt målt og vurdert, vi har tegnet og forklart og til slutt sto vi der med en bunke nye klær. Hoi An er en skredderby, og jammen har vi skreddet oss. Resultatet finner du på BeckBack-bloggen!

Jeg har ikke klaus!

2009-11-29T12:56:00.004+01:00

I dag har vi vært og sett på Cu chi-tunnelene som ble brukt av den vietnamesiske motstandsbevegelsen (Viet Cong) under Vietnamkrigen. Dette er et nettverk av små underjordiske ganger de smatt ned i hver gang bombene fra amerikanerne nærmet seg. Det vi ser på bildet her er fra den delen av tunnelene med best (!) plass. Det er ca 1.20 høyt her, og ikke spesielt bredt. Jo dypere de kom, jo mindre plass fikk de. Vi fikk prøve oss på deler av nettverket, ca 140 meter i gåsegang. Det var mørkt som natta, vi så virkelig ikke en døyt, og måtte føle oss fram langs veggene. Det var veldig spennende, litt slitsomt, ekstremt varmt og ikke skummelt! Tøff, ja :)

Jammen, dette gikk jo veldig så bra!

2009-11-27T15:29:00.007+01:00

Nyfrisert. Og grunnen til all sminka og kjolen, kan du snart lese mer om på BeckBack-bloggen.

Det viste seg at det virkelig var unødvendig å grue seg til å gå til frisøren her i Vietnam. Etter litt research og en magefølelsesjekk, valgte vi å dra til Color Haus hair studio. De skulle være veldig gode på farge, noe som passet bra ettersom jeg hadde et voldsomt behov for å bli kvitt en gruelig stygg ettervekst i tillegg til klipp av slitte tupper. PE har bare veldig mye hår og trengte en skikkelig runde med tynnesaksa. Inn kom vi, time fikk vi på flekken og etter det ble det bare bedre. Tre ulike frisører/stylister var innom håret mitt og gjorde sin greie; to damer og ei skrulle, alle tre vannvittig dyktige og trivelige. Engelsk snakket de også, så det var ikke noe problem å forklare hva jeg ønsket. Og ikke minst, så var alle veldig fine på håret. Trygghetstegn. Vi ble enige om en mørkebrun grunfarge med litt lysere folie-highlights, en god kur mot sytrådtørt hår og klipp, vask og føn. Et kvartes hodebunnsmassasje under vasken inngikk visst også - deilig! Et par timer seinere gikk jeg ut av salongen mer fornøyd enn jeg noen gang har vært etter et frisørbesøk. Kjempefornøyd. Tror ikke jeg hadde fått bedre, mer gjennomført behandling hos Jan Thomas en gang. Og best av alt - hele moroa kom på 422 NOK. Haha.

Klippe, klippe, sa kjerringa

2009-11-27T05:36:00.005+01:00

Å gå til ny frisør er alltid like skummelt, men noen ganger er man bare nødt. Som nå. Problemet er at det ikke bare er snakk om å finne en ny dyktig frisør. Jeg må finne en ny dyktig frisør, som også forstår engelsk OG har vært borti ikke-asiatisk hår tidligere. Interessant. Heldigvis er det flere enn meg som har hatt samme problemet i Ho Chi Minh, så det finnes noen forslag på salonger på internett, men det er jo ikke godt å vite hvordan det blir. Jaja, noen sjanser må man ta her i livet. Jeg kommer med update på resultatet så fremt jeg ikke er opptatt med krampegråt i fosterstilling.

Alltid seint ute

2009-11-25T15:47:00.007+01:00

Kanskje en litt merkelig overskrift for dere som kjenner meg godt, men tanke på at jeg alltid er alt for tidlig ute til alt som skal skje, men det er ikke fysisk oppmøte jeg snakker om. Nope. Det er internett. Jeg bruker internett mye og blir fort hekta på ting, men hver gang jeg føler at jeg begynner å bli skikkelig "god" på noe, er det allerede noe nytt som har dukket opp og er mye bedre.

Etter å ha brukt e-post og msn ei god stund, og blitt ganske flink også, var det noen som fortalte meg at MySpace var noe man ikke kunne la være å bli medlem av. Neivel tenkte jeg og opprettet en enkel profil. Jeg forsto vel raskt at dette nok var et mer nyttig verktøy for de som vil ha musikken sin ut til folket, men det var jo litt artig å finne igjen gamle kjente også. Og etter relativt lang tid begynte jeg faktisk å få litt sansen for og teken på det.

Men ... da var plutselig MySpace ut. Facebook var det nye store nå, ble jeg fortalt. - Hva pokker er nå Facebook, tenkte jeg (dette var litt før det ble livsviktig i Norge, og det sto ikke så mye om det i media ennå), men skjønte jo at jeg måtte prøve. Jeg følger jo med i tiden, forventer jo effektivitet. Etter en litt trang start kom jeg etterhvert i siget, og Facebook ble en del av hverdagen. Etter dette har Facebook stadig utviklet seg, stadig blitt bedre og spesielt når man bor i utlandet eller reiser er det en super måte å holde kontakten med folk hjemme på (dette sier jeg selvfølgelig ikke for å forsvare alle timene med Mafia Wars, Farmville eller poker, men det er en måte å holde kontakten på det også - jeg fertilizer jo tross alt mine venners crops).

Og så kom Twitter. Forbanna greia som jeg ikke får teken på. Jeg har selvfølgelig prøvd, men får det liksom ikke til å svinge. Og ikke nok med det. Før jeg har fått muligheten til å gi Twitter en siste sjanse, så fikk jeg i dag høre at det er Google Wave som er "the big shit" om dagen. Så nå har jeg da et kjempeproblem. Skal jeg først bli god på Twitter, for så å finne ut hvordan jeg skaffer meg tilgang til og bruker Google Wave, eller skal jeg hoppe rett på den nye hypen? Eller, tør jeg, eller kan jeg, være litt gæær´n, og se at dem bare glir forbi ...?

Per-Erik - Kjersti 10 - 0

2009-11-23T19:06:00.008+01:00

Foto: seierherren Per-Erik

Aaaarrrg! Jeg har i lang tid innbilt meg selv at jeg er relativt flink i de fleste ballspill. I alle fall flink nok til å lett slå en kreativ datanerd og musiker av en kjæreste i hva det måtte være av spill som inneholder baller, kuler eller andre runde objekter. En av de første kveldene vi møttes spilte vi faktisk biljard, og jeg mener bestemt å huske at jeg var laaangt bedre enn han (eller så var det at min promille var hakket lavere enn hans, men sånne detaljer henger vi oss ikke opp i). I kveld har vi tatt opp igjen biljardtråden, og sjelden har jeg gått på større nederlag ... 10 runder ble gjennomført i 2. etasje på den svært populære og kule restauranten/baren Tam tam café, og ALLE ble vunnet av Per-Erik. Det var liksom ikke close en gang. Siste runden klarte jeg å få den svarte ned i det riktige hullet, men jammen meg føyk den hvite etter. Fy, veldig! Heldigvis har jeg (tilsynelatende) blitt en mye bedre taper på mine eldre år, men ååååå.

Jeg er en pinglete tøffing

2009-11-22T13:56:00.005+01:00

- Juu want morobaaik? Svaret til hver og en av de utallige mopedutleiemenneskene her i Vietnam, er et klart og tydlig nei. Etterfulgt av en "jeg tror du er fullstendig tullete som tror at jeg skal kjøre moped i denne galskapen av trafikk dere har her i landet"-tanke. Trafikken har jeg forsåvidt beskrevet tidligere, her. Jeg må nok innrømme at jeg har en iboende skepsis til alt som går fort og spesielt på to hjul også hjemme i Norge, men spesielt her som det ikke finnes en trafikkregel å oppspore what so ever, er jeg relativt bittelitt livredd. Mindre redd ble jeg ikke da skreddern min rakte meg en hjelm tidligere i dag, og meddelte at jeg skulle hoppe bakpå hennes scooter for å kjøre bort til der alle sydamene hennes holdt til, da det ville være enklere for de å tilpasse kjolen min mens den satt på min kropp. Litt blank i øya og med millioner av "worst case scenarios" i hodet spurte jeg om ikke Per-Erik kunne bli med også (tross alt greit med et par ekstra øyne for at kjolen skal bli finest mulig), men det måtte jeg skjønne at ikke gikk an, for det var jo bare plass til to voksne mennesker på motorbiken hennes. Okei, er det sånn jeg skal dø, tenkte jeg, før stoltheten tok over og jeg hufsa opp kjolen og satte meg overskræfs bakpå (jeg kunne rett og slett ikke fortelle en vietnameser at jeg var redd for å kjøre moped, hun ville jo trodd jeg var idiot). Det viste seg at det slettes ikke var skummelt å sitte bakpå, det var faktisk ganske så moro skal jeg innrømme, og enda morsommere var det å se 6-7 minidamer i et lite hull i veggen av ei systue, trylle fram den ene flotte kreasjonen etter den andre på null komma niks.

Kjolene ser ut til å bli fine, og i morra har jeg blitt enig med Per-Erik om at vi skal leie oss et par mopeder og cruise litt rundt for å ta bilder. Og, viktigst av alt: vi har funnet en svenske som bor her og driver restaurant, så på én dags varsel kan han diske opp med svensk mat. Så i morra kveld skal vi spise kjøttboller i brun saus med potetmos og tyttebærsyltetøy. Noen ganger er livet bare helt perfekt.

Nye lokale talenter

2009-11-21T16:47:00.004+01:00

Fant en til jeg, gitt. Tror han er fra Øverskreien han her.

Okei, én til da, men dette blir den siste. Fantastisk artig!

Slækkedag

2009-11-21T12:53:00.007+01:00

Det som er så deilig med å reise så lenge som vi gjør, er at vi trenger ikke på død og liv gjøre noe hele tida. Er man på ferie i bare ei uke vil man få mest mulig ut av dagene - det trenger ikke vi! Og heldigvis for det. Vi spiste middag på en vannvittig tøff restaurant i går, og etterpå satte vi oss nede i baren tilhørende samme sted. Der ble det både 5 og 6 øl, og kanskje enda en (so much for hvit måned, men jeg har ikke spist godteri da!!), alle disse for den nette sum av 50 kroner. Skummelt. Dermed ble dagen i dag noget rolig. Vi hadde skredderavtale klokka 3 og skomakeravtale klokke 4 (jada, skreddersydd skal det være), men utenom det ikke en døyt på timeplanen. Jeg brukte mye av min "gjøre ikkenoetid" på Youtube. Jeg blir like stolt hver gang jeg ser sambygdinger imponere på tv.

Veldig moro live og veldig moro på skjerm. Vi har funnet ut at vi faktisk akkurat rekker ekstrauka til Urbane Totninger neste sommer (gitt at de faktisk spiller ei uke ekstra også til sommern, og det må de jo), så det gleder vi oss til.

Her er en annen kar som alltid imponerer. Kan det bli bedre enn dette da, KnutA?

Ah, deilig med litt god underholdning på en slækk dag. Deilig med litt totning. Og godt med Cola Light. Masse Cola Light ...

Frogger - in real life

2009-11-12T04:08:00.005+01:00

Husker du det gamle dataspillet Frogger fra 80-tallet? Du skulle lede en frosk over veien og unngå at den ble overkjørt av biler som kom i begge retninger. Akkurat slik er det å krysse veien i Hanoi. Bortsett fra at det i tillegg til biler også er et lass med scootere, sykler og ymse andre framkomstmidler. Det er faktisk fotgjengerfelt enkelte steder her, men de teller ikke, så det er bare å begi seg ut i det. Jeg har funnet ut at trikset er å vise klart og tydelig hvor du er på vei og stole på de som kjører - de kan denne trafikken! De sikter på rumpa di (heldigvis, da ser de meg i alle fall) og forventer at du beveger deg framover. Så langt har det fungert, og denne frosken lever ennå.

Gooooood morning Vietnam!!

2009-11-11T10:22:00.003+01:00

Ah, så deilig å komme til Hanoi! Folk maser og tuter og skal selge deg ting her også - men de gjør det med et smil! Maten er god, folka er fine, gatene er spennende, været er deilig, vi er glade og livet leker. Stort bedre enn dette kan man ikke ha det.

Vanskelig å være utlending

2009-11-09T12:13:00.000+01:00

Etter å ha vært litt over to måneder på reisefot, og spesielt tre uker i Kina, får jeg stadig mer forståelse for hvor utrolig vanskelig det må være å komme til Norge som innvandrer. Selvfølgelig er det å umulig å sammenlikne det å være på ferie noen uker i et fremmed land med det å faktisk prøve å få innpass i et nytt samfunn, men vi har fått føle bittelitt på fremmedfryk og hat. Spesielt i Beijing var det vanskeligere å være turist enn noe annet sted vi har vært. Du får rett og slett følelsen av at de som bor der ikke liker deg.

Ikke er det lett å få taxi, de rister på hodet og tar med kineseren som står ved siden av deg i stedet. "Alle" prøver å lure oss for penger, om det så er kjøpmannen på gata, taxi-sjåføren, klesselgeren eller svært hyggelige mennesker som tilbyr seg å vise deg rundt, og før du veit ordet av det har du drukket te i onkelens tehus og sitter igjen med ei veeeldig stor regning. Du blir oversett i køen på postkontoret og butikken, og høster stygge blikk overalt. En veldig uvanlig og ubehagelig følelse. Jeg ser på meg selv som stort sett snill og grei, og det at noen antar at jeg er en dritt, eller bare ikke liker meg på grunn av hudfargen min er bare veldig veldig kjipt. Tenk på de som har det sånn hele livet. Huff.

30 hvite dager

2009-11-01T09:43:00.001+01:00

Jeg ble så påvirket av den rene, pene snøen som falt over Beijing i dag tidlig, at jeg bestemte meg for å behandle kroppen min pent i 30 dager. Ikke noe alkohol, godteri eller junk food! Kunne selvfølglig dratt det lenger og kuttet ut alt som heter karbohydrater, men nesten all mat her er basert på ris eller nudler, så det ville nok blitt litt vanskelig ... Og hvorfor gidde å blogge om dette, tenker du? Fordi da blir presset større til å klare det selvfølgelig :)

Shhh, ikke si det til noen ...

2009-10-29T06:16:00.001+01:00

... men jeg har blitt litt forkjøla!

Jeg mener, når Kina er redd for Facebook, hva skjer om de tror jeg har fått svineinfluensa? Jeg hoster litt, har litt sår hals og er litt mer tummelumsk enn vanlig, men overhodet ikke noe alvorlig. Hvordan i alle dager skal jeg klare å forklare dette på kinesisk? Eh, tror ikke det. Holder meg inne et par dager bare jeg. Bedre med 2 dager i senga med CSI på kjære Mr Mac enn 8 dager på kinesisk isolat. Pråtæs :)

Nettproblemer

2009-10-25T08:32:00.005+01:00

Det er nok ikke lett å være kinesiske myndigheter. Hver eneste dag popper det opp nye nettsider som tilbyr tjenester for å jobbe seg rundt den omfattende internettblokaden i landet her, og jeg kan se for meg det er litt av en jobb å finne fram til alle disse og sperre de også. Nettsteder som Facebook, Blogger, Myspace, Youtube og Twitter er ikke tillatt i Kina, noe som gir oss litt problemer med å oppdatere blogger og facebook-sider. Vi har jo ikke akkurat tenkt å bruke nettet til noe skummelt, men har lyst til å vise fram bildene vi har tatt på den Kinesiske mur og sånn. Jeg har forstått det sånn at alle nettsider der noen kan skrive noe om demokrati, sex eller Tibet ut til andre deler av verden er blokkert. Supert ...

Jeg prøver nå å legge ut dette innlegget via en nettside som ennå ikke er blokkert, men jeg veit ikke helt om det fungerer. Vi har fått til å lese litt på Facebook og bloggene, men ikke laste opp bilder eller noe særlig mer enn det. Men, vi lever og har det bra :) Og det må det vel være lov å si i fra om.

Lever livet

2009-10-14T12:00:00.003+02:00

Jammen har det vært smått med oppdateringer her den siste tiden. Ikke så rart egentlig med tanke på at vi har vært ute på ymse forskjellige øyer i Stillehavet med svært beskjedne internettoppkoblinger. Nå er vi i Japan, og her er det selvfølgelig internett i massevis. Det er faktisk så mye internett at det er gratis, og for sånne datanerder som oss er jo det himmelen. Vi trodde forøvrig Tokyo skulle være grisedyrt, men det stemmer ikke i det hele tatt. Det er veldig enkelt å leve billig og godt også her, så vi lever herliglivet som backpackere på moderat budsjett.

Vi prøver jo å få med oss det som skjer hjemme også, og med nettilgang er jo det litt enklere. Snø har blitt sett skjønner jeg, og regjeringa skal bruke mer penger enn før. Carsten er flinkest i Skal vi danse og Anna Anka er frykelig blond. Ellers noe jeg har gått glipp av? Let me know :)

Media - på godt og vondt

2009-09-28T13:59:00.006+02:00

Media opptar mye av livet mitt, og jeg er en ivrig bruker av de fleste medier. Men, dette er et kjærlighetsforhold på både godt og vondt.

På den ene siden er dette min viktigste informasjonskilde, og nysgjerrig som jeg er så er det voldsomt mye informasjon jeg henter og bruker fra både internett, tv, aviser og blader. Jeg er i løpet av en dag innom både 7 og 8 nettaviser, jeg leser ofte papirutgavene i tillegg, jeg hører radio, ser tv og rett som det er leser jeg også kulørt ukepresse. I tillegg har jeg jobbet mange år i media selv, og elsker muligheten til å få betalt for å være nysgjerrig og kunnskapssøkende. På den andre siden misliker jeg sterkt det jeg ser på som en stadig forskyvning av balansegangen mellom det å gjøre en god journalistisk jobb og det å beholde en viss etikk- og moralstandard.

Som journalist forholder man seg til det som til en hver tid er den gjeldene konsensus for hvor grensene går i tillegg til de skrevne reglene. Men, det er den økende tendensen til sensasjonsjournalistikk i hele mediasamfunnet jeg misliker. Avisenes opplag synker, annonseinntektene går ned hos de aller fleste bedriftene og mange har måtte ty til nedskjæringer og kutt. Kravene til en forside som selger eller en hovedsak som fanger publikums interesse øker stadig, og med dette kan det virke som grensene for hva som er tillatt og ikke flyttes. Og etter min mening - ikke mot det bedre.

Medias hovedoppgaver er å informere, å fortelle historier og å oppdatere. Mange ganger bruker de også denne muligheten til å prøve å påvirke. Vi har jo nettopp hatt valg i Norge, og hos meg er det er ingen tvil om at det finnes få - om ingen - politisk nøytrale journalister. Og vi lar oss påvirke. Vi vil bli påvirket. Og nettopp derfor er grenser viktig.

En sak som det har vært skrevet mye om de siste dagene, dessverre, er den tragiske hendelsen på Skreia, min hjembygd, der en mann tok livet av sin kone. Fordi jeg kjenner mange som er påvirket av denne saken, har jeg også fulgt ekstra med i nettmediene, selv om jeg befinner meg på andre siden av jordkloden. Mye har vært skrevet og ment, skyld har blitt fordelt ut til flere og overskriftene har vært store. I en slik sak - så åpenbar tragisk - synes jeg ofte informasjonen som kommer ut og intervjuobjektene som slipper til burde ha vært silt med litt mer omhu. Det kan virke som det er viktigere å finne en ny og helst egen vinkling, enn å faktisk informere. I tillegg skal man helst ha saken først. At en privatetterforsker får lov til å henge ut "politiet på Toten" med store bokstaver i alle avisene, og mene at de er inkompetente som ikke klarer å ta en telefon, synes jeg er unødvendig og taktløst. Jeg vet ikke hvor skylden ligger i denne saken og det er heller ikke poenget. Poenget er at det har skjedd en tragisk hendelse, der mange familier og et helt lokalsamfunn er påvirket på en eller annen måte. Og det faktum står seg uavhengig av skyld. Det er mange som følger med på disse oppslagene og blir selvfølgelig påvirket av det som skrives og fortelles. Politi og helsevesen bruker nå tid på å finne ut hva som kunne vært gjort annerledes og hvordan, for det er deres jobb. Men, for mange vil ikke resultatene av disse undersøkelsene bety noe som helst, for media har allerede bestemt hvor skylda ligger. Og kanskje har de rett i denne konkrete saken, men kanskje ikke …

Paradis, 1.kapittel

2009-09-25T07:44:00.004+02:00

Her er vi naa ... En god porsjon flaks, gode internettkunnskaper og billigsalg sendte oss til et hotell med fem (5!!!) stjerner. Man faar det ikke mye bedre.

Gjør det vondt, har du ikke trent nok ...

2009-09-17T06:50:00.003+02:00

Ai, fytti smerte og fandens tippoldemor. Vi har trent. Ikke så mye. Ikke så lenge. Men, når det er flere måneder siden sist man trente, så vil det nødvendigvis gjøre litt vondt. Eller mye. Forskjellen på gutter og jenter er at når gutter ikke trener blir de mindre, tynnere og mer pinglete. Når jenter ikke trener blir de større. Dette er blodig urettferdig, men sånn er nå uansett ståa i vår lille familie på to. Mannfolket (som en gang var en muskelbunt på 98 kg) synes han har blitt litt puslete når han nesten må hoppe på badevekta for å komme opp i 80 kg. Og jeg da, jeg har "lagt meg ut litt", som det så fint heter. Dette har vi nå tenkt å bruke denne reisa vår til å gjøre noe med. Og alle som har startet opp å trene veit hvor kjipt det er i starten. Vi har nå hatt to joggeturer denne uka, med litt sit-ups og push-ups og faktisk et par bakkedrag innlagt. Og det gjør vondt. Over alt. Men, det blir jo bedre på sikt. Ikke sant..?

Kjærlighet

2009-09-09T10:27:00.005+02:00

30 år og like blid

2009-09-06T05:37:00.003+02:00

Det er visst ikke slik at man våkner opp 30 og totalt forandret. Trodde det jeg. Det føles faktisk mistenkelig likt 29, eller 26 for den saks skyld. Bortsett fra at jeg er forlovet da :). Det var jeg ikke som 26, og bare en halv dag som 29 (ganske smart den mannen som skjønte at det var lurt å fri FØR jeg fylte 30!). Snart skal jeg legge ut bilde av ringen jeg fikk også. Den skal bare tilpasses først. Pølsefingre. De har visst ikke det i Sydney. Det har jeg :)

Glede og kjærlighet!

Hva skal jeg bli når jeg blir stor?

2009-08-27T11:32:00.005+02:00

Foto: Ulf Emil Rakvaag

I anledning at jeg nærmer meg 30 med stormskritt (jeg er 29 51/52 ca), er det vel på sin plass å snart finne ut hva jeg skal drive med resten av livet. La oss se på hva jeg har vært og gjort så langt i livet:

- Gårdsarbeider, avdeling grønnsaker på ymse gårder

- Regnskapsmedarbeider, Rema 1000 (2 uker, sommerjobb)

- Registreringsmedarbeider, Fiskerimessa i Trondheim

- Promotion babe for Solo+

- Kontorarbeider, Byåsen håndball

- Kontorarbeider, Norges håndballforbund RMN (sjef for hallutleie)

- Psykologistudent (grunnfag, jepp det het det i gamle dager)

- Fysioterapistudent (halvgjort er velgjort)

- Prosjektmedarbeider, Landsturneringen for utviklingshemmede 2001 og 2005

- Vaskedame, Trondheim Familievernkontor (sommerjobb et par år)

- Sidekick, Radio 1 Frokostshow i Trondheim (1 år)

- Programleder, RadioAdressa sitt frokostshow (1,5 år)

- Håndballspiller på heltid i Spania (1,5 år)

- Programleder og nyhetsanker, TVInnlandet (1,5 år, nedlagt i sommer desverre)

Akkurat nå er jeg kun gratis styremedlem og tanketenker for et spennede prosjekt som vi nok kommer tilbake til :)

Og fra og med tirsdag og 10 måneder framover er jeg verdensomreisende i bag!

Ja, dette ga jo mange svar. Men, til mitt forsvar og til eventuelle potensielle framtidige arbeidsgivere som måtte lese dette, så vil jeg jo si at jeg er i alle fall fleksibel og tilpasningsdyktig :)

Jei jippi jei

2009-08-27T02:21:00.002+02:00

Jeg klarte selv! Altså å legge inn sånn telletingedings. Til og med i riktig farge :)

Hvorfor bekymre seg så mye?

2009-08-26T14:02:00.009+02:00

Som de fleste andre jenter har jeg en tendens til å bekymre meg en god del. Også over ting som jeg slettes ikke får gjort noe med. I dag foreksempel, ser jeg ut på drittværet og bekymrer meg over regnet som er meldt til lørdag, da vi skal ha stor avskjedsfest på båten. Det går jo greit uansett, men jeg ser jo helst at det blir perfekt ...

Jeg holder egentlig på med å pakke til Turen, den fantastiske, herlige, usannsynlige Turen. Det gir meg en del bekymringer det også. Å pakke til å være borte i 10 måneder er jo umulig, det sier seg selv. Men jeg prøver. Pakker ned i bagen, og opp igjen. Tar ut et par ting. Supplerer med en kjole. Ofrer et belte, ett får holde. Hva med sko? Det er jo håpløst. Jeg trenger joggesko til å trene. Og gore-tex-joggesko til fjellturer. Og sneakers - kun ett par! Havaianas må med - to par. Ta med pensko mon tro? Kan jo være at jeg en eller annen gang i løpet av ti måneder får lyst til å trekke på meg høye hæler. Jeg har veldig lyst til å ta med gladiatorsandalene mine, de er sikkert ute av moten for lenge siden når vi kommer hjem uansett, så de kan sikkert "brukes opp" underveis. Eller som mamma sa om den gamle sofaen i veslehuset. "den kan få slippe nå" :)

En bekymring mindre fikk jeg etter å ha lest dette. Det kan se ut som "folk flest" tar til vettet.

Dagens siste bekymring er restene av firkløverkaka som står og roper til meg fra kjøleskapet. Hvordan i alle dager skal jeg klare å motstå å spise den opp? Og hvis jeg ikke gjør det, vil noen andre ta ansvar? Vi kan jo ikke kaste den heller ... Og spiser jeg den, blir det hakket mer kjipt å ha på seg kjole på lørdag. Nei, det er jammen ikke lett å være jente. Dessuten blir jeg snart 30, da må jeg vel kanskje gå over til å bli kvinne da. Fillern.

Hipp hurra for Kristian!

2009-08-24T08:48:00.009+02:00

Det er tydelig for meg at det har blitt høst nå, for vi har kommet fram til dagene i året der nesten hele familien min har bursdag. Eldstebror Kristian i dag, pappa om to dager og meg selv om 12 dager. I kveld kommer mamma og pappa på besøk til oss (dvs til bror, der jeg også har bodd siden i vår) og jeg har lovet å diske opp med sushi og sprudelwasser. Kan jo ikke bli veldig feil det, dessuten nevnte mamma på at hun kanskje skulle ta med firkløverkake :)

Det er mange som tror det er så innmari vanskelig å lage sushi selv, men det er egentlig veldig enkelt, bare litt tidkrevende. Jeg kjøper som regel sushiris på butikken, på pakka står det også oppskrift på hvordan den skal lages for at den skal bli best mulig. Salma-laks, som du får kjøpt de fleste steder, er den perfekte sushi-laksen. Og selv pleier jeg alltid å ha noen kamskjell og scampi i fryseren, perfekt til sushi! Framgangsmåten på hvordan de ulike bitene lages finnes overalt på nettet.

Og best av alt, jeg må rusle rundt på butikken lenge for å finne alt jeg trenger til i kveld. Jeg koser meg alltid på store og flotte matbutikker :)

Hva skriver man om i første innlegg da?

2009-08-19T15:45:00.003+02:00

Jeg føler et skikkelig press forbundet med det å skrive det første innlegget i en personlig blogg. Hva skal til for at noen faktisk blir fanget av det som skrives og har lyst til å fortsette å lese? Det er forsåvidt egentlig ikke så farlig når jeg tenker etter, for skrivinga er jo mest for min egen del. Tærrapi!

Det jo naturlig å skrive om det som opptar en. For min del er det mest reising det dreier seg om for tiden. Kjæresten og jeg reiser 1. september ut i verden på oppdagelsesferd, og kommer hjem neste sommer hvis alt går etter planen. Men, dette skriver vi masse om i vår felles reiseblogg: Beckback Backpack.

Ellers er det mye valg om dagen. Valgsendinger, debatter, meningsmålinger og avisinnlegg. Man kan jo bli forvirret og oppgitt av mindre. Jeg er forsåvidt ikke så forvirret, jeg har allerede stemt, for jeg er bortreist på valgdagen. Heia Jens! Jeg mener den regjeringa vi har nå er det beste alternativet. Selvfølgelig er det ting som kan og bør endres på for en mer rettferdig fordeling, men det er de jo også i gang med å gjennomføre. Måtte eventuelle høyere makter forby (eller aller helst det norske folk) at Siv Jensen kommer til makten. Makan til en ballesparkende, populistisk, nedlatende mester i hersketeknikker har jeg sjelden sett. Jeg tror og håper at hun faller mer igjennom fram mot valget, og at Frp nok en gang dropper prosentmessig i september.

Jeg er en notorisk leser av alt som heter nettaviser og nyheter (både agurk og vanlig). Den siste tiden har det vært mulig å følge med på rettssaken mot de to norske cowboyene i Kongo. Jeg skriver cowboyer, ikke fordi jeg har noen formening på om de er skyldige eller ikke, men det virker litt sånn cowboyhatt, pistol og bønner på boks hele det opplegget de har drevet med. Uansett om de har drept mannen eller ikke, synes jeg det er synd at de er så til de grader forhåndsdømt, og at rettssaken der nede framstår som en farse. Alle har uansett krav på en rettferdig behandling mener nå jeg.

Det er sikkert ikke meninga at man skal ramse opp alt man mener i ett blogginnlegg. Ikke veit jeg, jeg kan jo ikke dette. Eller forresten, jeg hadde jo en blogg i Adresseavisen for mange år siden, men da ble det jo litt haraball og bråk med enkelte høye herrer i dress og med rumpetaske, så jeg er nok ikke utlært :)