Krysse verden på ett døgn

Vi driver jo med sånn reise verden rundt-opplegg, men nå det neste døgnet skal vi virkelig krysse verden. Vi flyr fra Hong Kong nå om 1,5 time og skal hele veien til Sao Paulo, Brasil. Det er drøye 2000 mil, ti tidssoner og det tar ca 35 timer fra dør til dør. Billig overnatting med andre ord. Per-Erik sovner med en gang han setter seg ned i et flysetet, så han trenger ingen forberedelser, mens for meg er situasjonen noe annerledes. Jeg får i utgangspunktet ikke sove noe særlig på fly, men når man skal fly over natta og hele neste dag er det litt essensielt at det blir noe søvn. Derfor sitter jeg og varmer opp med et par øl på flyplassen, har planer om å ta meg en Baileys til kaffen på flyet og muligens ei lett sovepille. Får satse på at det gjør susen. Dessuten har jeg kledd meg i de mest behagelige klærne jeg har med, pakka tempurputa i håndbagasjen og tatt på meg gammel dame-sokker mot hovne bein. Og får jeg ikke sove, så har jeg mac, bok, lydbøker, regnskap, kortstokk og enmanns-yatzy til å slå i hjel litt tid. Alltid beredt!

Hva Norge er mest kjent for?

Det er alltid litt spennende å møte folk fra andre land, og ikke minst interessant å høre deres første assosiasjon når vi forteller vi er fra Norge. Som regel går det i fjorder, flott natur eller veldig kaldt, og en sjelden gang John Carew. I dag møtte vi en gjeng øldrikkende mennesker i resepsjonen på hostellet vårt, og vi kom kjapt i prat. Den ene jenta, som forøvrig var fra Australia, hadde et noe uvant utbrudd: Norway, oh yes, Boyzvoice! Den var ny. Hun hadde sett filmen, hørt musikken, kjente bakgrunnshistorien og syntes det var rasende festlig. Det må være år siden sist jeg tenkte på Boyzvoice, så jeg måtte ta meg en runde på internett igjen. Og jeg er enig med jenta; det var jo artig! Dette var forøvrig hennes favorittsang fra filmen:

Enkelte nyheter er bedre enn andre

Det er så mye tragiske og triste nyheter om dagen, og selv om jeg leser og bryr meg om alt det tunge, trenger man innimellom litt oppmuntring også gjennom nyhetene. Derfor blir jeg så glad når jeg leser slike nyheter: Stor stump er bra! Altså rumpe, for de som ikke fortsto den pene varianten. Ja, men da tar jeg resten av sjokkisen også da. Var bare det jeg ville si. Hjertet og karene mine hilser blidt.

Av en eller annen grunn har jeg veldig få bilder av min egen rumpe, så jeg legger ved den "obviouse" videoen.

Trenger du en liten oppkvikker?

Det er utrolig hvor mye artig man kan finne på internett hvis man kjeder seg litt, og nå som det er kaldt og mørkt i Norge tenkte jeg å oppmuntre dere. Dette er en absolutt favoritt som sikkert de fleste har sett før, men den er like morsom femte gangen. Vil du se flere av samme sorten, søk på raske menn og nyheter i YouTube.

Et annet veldig artig konsept er "literal versions" av musikkvideoer. Her har da noen tatt en orginal musikkvideo, beholdt musikken, men laget ny tekst som beskriver det som skjer i videoen - bokstavelig talt. Det finnes mange, her er norges bidrag.

Til slutt seks utrolig morsomme danseminutter. Har vel vært innom noen av disse selv ...

Ble du i bedre humør nå?

Grand prix og kulda

Jeg tror faktisk det er veldig kaldt hjemme i Norge. Jepp, det er jeg bortimot helt sikker på. 780 statusoppdateringer på Facebook, og alle sakene på nettavisene hjemme, kan ikke ta feil. Kanskje det hjelper med litt lys og varme?

Min største bekymring i dag, er at jeg ikke fikk sett gårsdagen delfinale i Grand Prix. Jeg er jo litt over middels glad i konkurransen, men nå føler jeg meg underinformert. Jeg har kun hørt de 30 sekundene av hver sang som ble lagt ut på nrk sine sider for noen dager siden, men føler ikke det er nok til å danne meg et bilde av om de riktige sangene gikk videre. Jeg regner med det blir noen timer på YouTube framover for å rette på det! Eller kanskje det var noen som satt inne i kulda og så på, og kan oppsummere litt kjapt for meg?

Først det ordinære, så det ekstraordinære

Jeg hadde en kort periode en håndballtrener som ofte uttrykte viktigheten av å først beherske det grunnleggende, før man skulle prøve seg på det spektakulære. I håndballen vil det gjerne si å være god på å spille en ball inn til strekspilleren med en vanlig pasning, før man prøver seg med en pasning bak ryggen. Hva jeg prøver å si her, har forsåvidt veldig liten relevans til det jeg egentlig har tenkt til å si, og det er i grunn egentlig stikk motsatt av hvordan jeg gjør tingene om dagen. Poenget er at jeg gleder meg til det ordinære. Altså, i livet.

Å reise i 10 måneder rundt om i verden kan knapt kalles spektakulært eller ekstraordinært lenger, men det er heller ikke så mye hverdag over det. Vi opplever utrolig mye, og ser verdener som er fullstendig annerledes enn den vi er vant til å se hjemme. Bare det at hjemme holder folk på å fryse i hjel med 30 minus, mens vi omtrent kreperer i 35 pluss. Bakvendt. Jeg ville ikke vært foruten noen av disse opplevelsene, men jo mer tid som går, jo mer gleder jeg meg til det livet vi kommer til å få når vi kommer hjem.

Bare det å ha faste rutiner skal bli så deilig. Stå opp til omtrent samme tid hver dag, for så å kunne unne seg å sove litt lenger i helgene. Planlegge ukas innkjøp og faktisk lage maten selv. Kanskje til og med få litt system på treninga ... Ha klær i klesskap og toalettsaker på badet, i stedet for i bag og toalettvesker - ah, det skal bli herlig. Jeg gleder meg til å besøke venner og familie, og å ha de på besøk. Til og med, nesten ... nei, det er ikke mulig ... jo, faktisk ... så gleder jeg meg litt til å vaske og rydde og holde orden i egen bolig. Jøss.

Nå er det ikke slik at jeg klager. Misforstå meg rett. Jeg er superfornøyd med reiselivet og er glad for at jeg har muligheten til å gjennomføre noe slikt. Men, det er veldig deilig å kjenne på at man savner hverdagen, savner det ordinære og familiære. Og godt er det, for når vi er ferdig med denne reisa, kommer vi ikke til å ha igjen ei krone heller til noe ekstraordinært!

Nytt år, nye muligheter osv.

Jeg er egentlig ikke noe big fan av nyttårsforsetter. Egentlig synes jeg det er bedre å starte på ny frisk på en tilfeldig onsdag, men samtidig er nyttår et veldig konkret tidspunkt for positiv endring. Og det er jo ingenting som er så deilig som å gå flere dager ut i et nytt år, uten å ha gjort noe galt. Nå begynte jeg det nye året med å være syk, noe som kanskje ikke lover godt for resten av året, men vi får satse på at det er noe forbigående. Aaaanywhoooo ...(sett veeeldig mye Scrubs mens jeg har vært syk), jeg har et par ting på lista, som vil gjøre 2010 til et vinnerår:

Jeg skal trene/være mer i aktivitet, spesielt i årets to første måneder, sånn at jeg faktisk har pust igjen til å nyte Macchu Picchu når vi kommer dit.

Jeg skal få meg jobb og hjem når jeg kommer hjem (altså vi, men dette er nå en gang mine forsetter).

Jeg skal bli flinkere til å ta bilder og til å bruke Photoshop.

Jeg skal begynne på den boka jeg har lyst til å skrive.

Jeg skal prøve å begrense inntaket av Candy King og pottis til helg (og ikke overdrive bare fordi det er helg).

Jeg skal bruke mer tid sammen med familie og venner (mer telefon og besøk, mindre Facebook).

Huh, hadde visst et par nyttårsforsetter læll jeg. Jaja, wish me luck :)