Hvit måned oppsummert

Innledning: Jeg (og delvis PE) startet 1. novemeber på en plan om å ha en sunn, hvit måned. Det skulle ikke drikkes alkohol, spises drittmat, godteri eller andre søtsaker. Hvordan har nå det gått?

Kjerstis resultater:

Drittmat: En halv liten pizza en kveld. En bit hund eller katt ved et uhell.

Alkohol: 5 store øl avslutningskvelden i Beijing, 5 små øl fredagen i Halong Bay, 2 glass vin og 2 mojitoer lørdagskvelden på Cat Ba Island og 5 små øl fredagen i Hoi An.

Søtsaker: En crème brûlée en kveld og en halv sjokolademoussekake en annen kveld til dessert.

Godteri: Ikke noe, nada, none, null, zip, zero!

Drøfting: Vel, helt uskyldshvit har ikke måneden vært, men ferie og tilgang tatt i betraktning er det jammen ikke langt unna! Alkoholinntaket høres kanskje ikke så veldig bra ut, men det er så fort gjort på ferie og når ølen koster 4 kroner, å drikke det til maten nesten hver dag og det har jeg ikke gjort en eneste dag! Langt unna normal backpacker-stil i alle fall.

Konklusjon: Jeg vil si det er nesten godkjent. Veldig bra på mat og godteri, ikke helt hvitt alkoholmessig, kanskje mer eggeskallsfarget eller beige. 3-4 kilo i minus :)

Sjekk ut de nye klærne våre!

Vi har blitt målt og vurdert, vi har tegnet og forklart og til slutt sto vi der med en bunke nye klær. Hoi An er en skredderby, og jammen har vi skreddet oss. Resultatet finner du på BeckBack-bloggen!

Jeg har ikke klaus!

I dag har vi vært og sett på Cu chi-tunnelene som ble brukt av den vietnamesiske motstandsbevegelsen (Viet Cong) under Vietnamkrigen. Dette er et nettverk av små underjordiske ganger de smatt ned i hver gang bombene fra amerikanerne nærmet seg. Det vi ser på bildet her er fra den delen av tunnelene med best (!) plass. Det er ca 1.20 høyt her, og ikke spesielt bredt. Jo dypere de kom, jo mindre plass fikk de. Vi fikk prøve oss på deler av nettverket, ca 140 meter i gåsegang. Det var mørkt som natta, vi så virkelig ikke en døyt, og måtte føle oss fram langs veggene. Det var veldig spennende, litt slitsomt, ekstremt varmt og ikke skummelt! Tøff, ja :)

Jammen, dette gikk jo veldig så bra!

Nyfrisert. Og grunnen til all sminka og kjolen, kan du snart lese mer om på BeckBack-bloggen.

Det viste seg at det virkelig var unødvendig å grue seg til å gå til frisøren her i Vietnam. Etter litt research og en magefølelsesjekk, valgte vi å dra til Color Haus hair studio. De skulle være veldig gode på farge, noe som passet bra ettersom jeg hadde et voldsomt behov for å bli kvitt en gruelig stygg ettervekst i tillegg til klipp av slitte tupper. PE har bare veldig mye hår og trengte en skikkelig runde med tynnesaksa. Inn kom vi, time fikk vi på flekken og etter det ble det bare bedre. Tre ulike frisører/stylister var innom håret mitt og gjorde sin greie; to damer og ei skrulle, alle tre vannvittig dyktige og trivelige. Engelsk snakket de også, så det var ikke noe problem å forklare hva jeg ønsket. Og ikke minst, så var alle veldig fine på håret. Trygghetstegn. Vi ble enige om en mørkebrun grunfarge med litt lysere folie-highlights, en god kur mot sytrådtørt hår og klipp, vask og føn. Et kvartes hodebunnsmassasje under vasken inngikk visst også - deilig! Et par timer seinere gikk jeg ut av salongen mer fornøyd enn jeg noen gang har vært etter et frisørbesøk. Kjempefornøyd. Tror ikke jeg hadde fått bedre, mer gjennomført behandling hos Jan Thomas en gang. Og best av alt - hele moroa kom på 422 NOK. Haha.

Klippe, klippe, sa kjerringa

Å gå til ny frisør er alltid like skummelt, men noen ganger er man bare nødt. Som nå. Problemet er at det ikke bare er snakk om å finne en ny dyktig frisør. Jeg må finne en ny dyktig frisør, som også forstår engelsk OG har vært borti ikke-asiatisk hår tidligere. Interessant. Heldigvis er det flere enn meg som har hatt samme problemet i Ho Chi Minh, så det finnes noen forslag på salonger på internett, men det er jo ikke godt å vite hvordan det blir. Jaja, noen sjanser må man ta her i livet. Jeg kommer med update på resultatet så fremt jeg ikke er opptatt med krampegråt i fosterstilling.

Alltid seint ute

Kanskje en litt merkelig overskrift for dere som kjenner meg godt, men tanke på at jeg alltid er alt for tidlig ute til alt som skal skje, men det er ikke fysisk oppmøte jeg snakker om. Nope. Det er internett. Jeg bruker internett mye og blir fort hekta på ting, men hver gang jeg føler at jeg begynner å bli skikkelig "god" på noe, er det allerede noe nytt som har dukket opp og er mye bedre.

Etter å ha brukt e-post og msn ei god stund, og blitt ganske flink også, var det noen som fortalte meg at MySpace var noe man ikke kunne la være å bli medlem av. Neivel tenkte jeg og opprettet en enkel profil. Jeg forsto vel raskt at dette nok var et mer nyttig verktøy for de som vil ha musikken sin ut til folket, men det var jo litt artig å finne igjen gamle kjente også. Og etter relativt lang tid begynte jeg faktisk å få litt sansen for og teken på det.

Men ... da var plutselig MySpace ut. Facebook var det nye store nå, ble jeg fortalt. - Hva pokker er nå Facebook, tenkte jeg (dette var litt før det ble livsviktig i Norge, og det sto ikke så mye om det i media ennå), men skjønte jo at jeg måtte prøve. Jeg følger jo med i tiden, forventer jo effektivitet. Etter en litt trang start kom jeg etterhvert i siget, og Facebook ble en del av hverdagen. Etter dette har Facebook stadig utviklet seg, stadig blitt bedre og spesielt når man bor i utlandet eller reiser er det en super måte å holde kontakten med folk hjemme på (dette sier jeg selvfølgelig ikke for å forsvare alle timene med Mafia Wars, Farmville eller poker, men det er en måte å holde kontakten på det også - jeg fertilizer jo tross alt mine venners crops).

Og så kom Twitter. Forbanna greia som jeg ikke får teken på. Jeg har selvfølgelig prøvd, men får det liksom ikke til å svinge. Og ikke nok med det. Før jeg har fått muligheten til å gi Twitter en siste sjanse, så fikk jeg i dag høre at det er Google Wave som er "the big shit" om dagen. Så nå har jeg da et kjempeproblem. Skal jeg først bli god på Twitter, for så å finne ut hvordan jeg skaffer meg tilgang til og bruker Google Wave, eller skal jeg hoppe rett på den nye hypen? Eller, tør jeg, eller kan jeg, være litt gæær´n, og se at dem bare glir forbi ...?

Per-Erik - Kjersti 10 - 0

Foto: seierherren Per-Erik

Aaaarrrg! Jeg har i lang tid innbilt meg selv at jeg er relativt flink i de fleste ballspill. I alle fall flink nok til å lett slå en kreativ datanerd og musiker av en kjæreste i hva det måtte være av spill som inneholder baller, kuler eller andre runde objekter. En av de første kveldene vi møttes spilte vi faktisk biljard, og jeg mener bestemt å huske at jeg var laaangt bedre enn han (eller så var det at min promille var hakket lavere enn hans, men sånne detaljer henger vi oss ikke opp i). I kveld har vi tatt opp igjen biljardtråden, og sjelden har jeg gått på større nederlag ... 10 runder ble gjennomført i 2. etasje på den svært populære og kule restauranten/baren Tam tam café, og ALLE ble vunnet av Per-Erik. Det var liksom ikke close en gang. Siste runden klarte jeg å få den svarte ned i det riktige hullet, men jammen meg føyk den hvite etter. Fy, veldig! Heldigvis har jeg (tilsynelatende) blitt en mye bedre taper på mine eldre år, men ååååå.