Media opptar mye av livet mitt, og jeg er en ivrig bruker av de fleste medier. Men, dette er et kjærlighetsforhold på både godt og vondt.
På den ene siden er dette min viktigste informasjonskilde, og nysgjerrig som jeg er så er det voldsomt mye informasjon jeg henter og bruker fra både internett, tv, aviser og blader. Jeg er i løpet av en dag innom både 7 og 8 nettaviser, jeg leser ofte papirutgavene i tillegg, jeg hører radio, ser tv og rett som det er leser jeg også kulørt ukepresse. I tillegg har jeg jobbet mange år i media selv, og elsker muligheten til å få betalt for å være nysgjerrig og kunnskapssøkende. På den andre siden misliker jeg sterkt det jeg ser på som en stadig forskyvning av balansegangen mellom det å gjøre en god journalistisk jobb og det å beholde en viss etikk- og moralstandard.
Som journalist forholder man seg til det som til en hver tid er den gjeldene konsensus for hvor grensene går i tillegg til de skrevne reglene. Men, det er den økende tendensen til sensasjonsjournalistikk i hele mediasamfunnet jeg misliker. Avisenes opplag synker, annonseinntektene går ned hos de aller fleste bedriftene og mange har måtte ty til nedskjæringer og kutt. Kravene til en forside som selger eller en hovedsak som fanger publikums interesse øker stadig, og med dette kan det virke som grensene for hva som er tillatt og ikke flyttes. Og etter min mening - ikke mot det bedre.
Medias hovedoppgaver er å informere, å fortelle historier og å oppdatere. Mange ganger bruker de også denne muligheten til å prøve å påvirke. Vi har jo nettopp hatt valg i Norge, og hos meg er det er ingen tvil om at det finnes få - om ingen - politisk nøytrale journalister. Og vi lar oss påvirke. Vi vil bli påvirket. Og nettopp derfor er grenser viktig.
En sak som det har vært skrevet mye om de siste dagene, dessverre, er den tragiske hendelsen på Skreia, min hjembygd, der en mann tok livet av sin kone. Fordi jeg kjenner mange som er påvirket av denne saken, har jeg også fulgt ekstra med i nettmediene, selv om jeg befinner meg på andre siden av jordkloden. Mye har vært skrevet og ment, skyld har blitt fordelt ut til flere og overskriftene har vært store. I en slik sak - så åpenbar tragisk - synes jeg ofte informasjonen som kommer ut og intervjuobjektene som slipper til burde ha vært silt med litt mer omhu. Det kan virke som det er viktigere å finne en ny og helst egen vinkling, enn å faktisk informere. I tillegg skal man helst ha saken først. At en privatetterforsker får lov til å henge ut "politiet på Toten" med store bokstaver i alle avisene, og mene at de er inkompetente som ikke klarer å ta en telefon, synes jeg er unødvendig og taktløst. Jeg vet ikke hvor skylden ligger i denne saken og det er heller ikke poenget. Poenget er at det har skjedd en tragisk hendelse, der mange familier og et helt lokalsamfunn er påvirket på en eller annen måte. Og det faktum står seg uavhengig av skyld. Det er mange som følger med på disse oppslagene og blir selvfølgelig påvirket av det som skrives og fortelles. Politi og helsevesen bruker nå tid på å finne ut hva som kunne vært gjort annerledes og hvordan, for det er deres jobb. Men, for mange vil ikke resultatene av disse undersøkelsene bety noe som helst, for media har allerede bestemt hvor skylda ligger. Og kanskje har de rett i denne konkrete saken, men kanskje ikke …
