torsdag 27. mai 2010

Medaljens bakside
















Ja, da var vi hjemme igjen i Norges trygge favn. Reisa var fantastisk, utrolig, herlig osv. (fyll inn hvilket som helst superlativ), og nå må vi da altså stå til ansvar for det vi har gjort for å kunne gjennomføre en slik tur. Vi reiste uten jobber og har brukt opp alle pengene våre. Auch!

Så nå er det tid for skriving av CV, registrering på ymse steder som jobbsøker, ringing på dører, oppsamling av sommerjobber, selvskryt og fandens adopterte oldemor. Jeg ville ikke byttet bort reisa vår for noe, men jeg innrømmer at det er litt stress og ikke vite når det kommer penger inn på konto neste gang (eller det veit jeg da: skattepenger, men det er én gang og slettes ikke så mye), ikke vite om noen vil finne meg brukanes til å jobbe for dem, ikke vite om den mannlige halvpart i flokken finner arbeid og ja, generelt, hva vi skal gjøre framover i livet.

Og midt oppe i denne jobbletetida skal esker finnes igjen og pakkes ut, bager og kofferter skal ned fra loft og boder for å finne ut om klær har blitt musespist eller ikke, leilighet skal flyttes inn i etter at huseier har blitt kontaktet og kontrakt skrevet, banken må besøkes for å skaffe nye kort som fungerer (det vil si: hadde fungert om det var penger å ta ut), venner skal møtes, familie skal henges med og samtidig skal det sommerjobbes. Helst mye.

Men jeg klager ikke (det var ingen som oppfattet det som noe annet enn oppramsing av arbeidsoppgaver, ikke sant?). Jeg har hatt en helt fantastisk opplevelse, og betaler gjerne med noen litt stressende måneder. Ikke forventer jeg sympati heller. Eller kanskje litt bare. Og har du en jobb - si i fra!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar