Jeg holder egentlig på med å pakke til Turen, den fantastiske, herlige, usannsynlige Turen. Det gir meg en del bekymringer det også. Å pakke til å være borte i 10 måneder er jo umulig, det sier seg selv. Men jeg prøver. Pakker ned i bagen, og opp igjen. Tar ut et par ting. Supplerer med en kjole. Ofrer et belte, ett får holde. Hva med sko? Det er jo håpløst. Jeg trenger joggesko til å trene. Og gore-tex-joggesko til fjellturer. Og sneakers - kun ett par! Havaianas må med - to par. Ta med pensko mon tro? Kan jo være at jeg en eller annen gang i løpet av ti måneder får lyst til å trekke på meg høye hæler. Jeg har veldig lyst til å ta med gladiatorsandalene mine, de er sikkert ute av moten for lenge siden når vi kommer hjem uansett, så de kan sikkert "brukes opp" underveis. Eller som mamma sa om den gamle sofaen i veslehuset. "den kan få slippe nå" :)
En bekymring mindre fikk jeg etter å ha lest dette. Det kan se ut som "folk flest" tar til vettet.
Dagens siste bekymring er restene av firkløverkaka som står og roper til meg fra kjøleskapet. Hvordan i alle dager skal jeg klare å motstå å spise den opp? Og hvis jeg ikke gjør det, vil noen andre ta ansvar? Vi kan jo ikke kaste den heller ... Og spiser jeg den, blir det hakket mer kjipt å ha på seg kjole på lørdag. Nei, det er jammen ikke lett å være jente. Dessuten blir jeg snart 30, da må jeg vel kanskje gå over til å bli kvinne da. Fillern.
For ni år siden pakka jeg for langtur, så jeg har noen tips. Ikke ta med klær du ikke bruker hjemme. Du kommer ikke til å bruke dem på tur heller. Utenom sånt som er for spesielle anledninger som du bare skal når du er på tur da. Også må du huske at det meste kan kjøpes underveis bare du har med deg pass og penger:) Lykke til, og god tur! Hilsen venninne av Lise:)
SvarSlett