Først det ordinære, så det ekstraordinære

Jeg hadde en kort periode en håndballtrener som ofte uttrykte viktigheten av å først beherske det grunnleggende, før man skulle prøve seg på det spektakulære. I håndballen vil det gjerne si å være god på å spille en ball inn til strekspilleren med en vanlig pasning, før man prøver seg med en pasning bak ryggen. Hva jeg prøver å si her, har forsåvidt veldig liten relevans til det jeg egentlig har tenkt til å si, og det er i grunn egentlig stikk motsatt av hvordan jeg gjør tingene om dagen. Poenget er at jeg gleder meg til det ordinære. Altså, i livet.

Å reise i 10 måneder rundt om i verden kan knapt kalles spektakulært eller ekstraordinært lenger, men det er heller ikke så mye hverdag over det. Vi opplever utrolig mye, og ser verdener som er fullstendig annerledes enn den vi er vant til å se hjemme. Bare det at hjemme holder folk på å fryse i hjel med 30 minus, mens vi omtrent kreperer i 35 pluss. Bakvendt. Jeg ville ikke vært foruten noen av disse opplevelsene, men jo mer tid som går, jo mer gleder jeg meg til det livet vi kommer til å få når vi kommer hjem.

Bare det å ha faste rutiner skal bli så deilig. Stå opp til omtrent samme tid hver dag, for så å kunne unne seg å sove litt lenger i helgene. Planlegge ukas innkjøp og faktisk lage maten selv. Kanskje til og med få litt system på treninga ... Ha klær i klesskap og toalettsaker på badet, i stedet for i bag og toalettvesker - ah, det skal bli herlig. Jeg gleder meg til å besøke venner og familie, og å ha de på besøk. Til og med, nesten ... nei, det er ikke mulig ... jo, faktisk ... så gleder jeg meg litt til å vaske og rydde og holde orden i egen bolig. Jøss.

Nå er det ikke slik at jeg klager. Misforstå meg rett. Jeg er superfornøyd med reiselivet og er glad for at jeg har muligheten til å gjennomføre noe slikt. Men, det er veldig deilig å kjenne på at man savner hverdagen, savner det ordinære og familiære. Og godt er det, for når vi er ferdig med denne reisa, kommer vi ikke til å ha igjen ei krone heller til noe ekstraordinært!