Jeg er en pinglete tøffing

- Juu want morobaaik? Svaret til hver og en av de utallige mopedutleiemenneskene her i Vietnam, er et klart og tydlig nei. Etterfulgt av en "jeg tror du er fullstendig tullete som tror at jeg skal kjøre moped i denne galskapen av trafikk dere har her i landet"-tanke. Trafikken har jeg forsåvidt beskrevet tidligere, her. Jeg må nok innrømme at jeg har en iboende skepsis til alt som går fort og spesielt på to hjul også hjemme i Norge, men spesielt her som det ikke finnes en trafikkregel å oppspore what so ever, er jeg relativt bittelitt livredd. Mindre redd ble jeg ikke da skreddern min rakte meg en hjelm tidligere i dag, og meddelte at jeg skulle hoppe bakpå hennes scooter for å kjøre bort til der alle sydamene hennes holdt til, da det ville være enklere for de å tilpasse kjolen min mens den satt på min kropp. Litt blank i øya og med millioner av "worst case scenarios" i hodet spurte jeg om ikke Per-Erik kunne bli med også (tross alt greit med et par ekstra øyne for at kjolen skal bli finest mulig), men det måtte jeg skjønne at ikke gikk an, for det var jo bare plass til to voksne mennesker på motorbiken hennes. Okei, er det sånn jeg skal dø, tenkte jeg, før stoltheten tok over og jeg hufsa opp kjolen og satte meg overskræfs bakpå (jeg kunne rett og slett ikke fortelle en vietnameser at jeg var redd for å kjøre moped, hun ville jo trodd jeg var idiot). Det viste seg at det slettes ikke var skummelt å sitte bakpå, det var faktisk ganske så moro skal jeg innrømme, og enda morsommere var det å se 6-7 minidamer i et lite hull i veggen av ei systue, trylle fram den ene flotte kreasjonen etter den andre på null komma niks.

Kjolene ser ut til å bli fine, og i morra har jeg blitt enig med Per-Erik om at vi skal leie oss et par mopeder og cruise litt rundt for å ta bilder. Og, viktigst av alt: vi har funnet en svenske som bor her og driver restaurant, så på én dags varsel kan han diske opp med svensk mat. Så i morra kveld skal vi spise kjøttboller i brun saus med potetmos og tyttebærsyltetøy. Noen ganger er livet bare helt perfekt.