Vanskelig å være utlending

Etter å ha vært litt over to måneder på reisefot, og spesielt tre uker i Kina, får jeg stadig mer forståelse for hvor utrolig vanskelig det må være å komme til Norge som innvandrer. Selvfølgelig er det å umulig å sammenlikne det å være på ferie noen uker i et fremmed land med det å faktisk prøve å få innpass i et nytt samfunn, men vi har fått føle bittelitt på fremmedfryk og hat. Spesielt i Beijing var det vanskeligere å være turist enn noe annet sted vi har vært. Du får rett og slett følelsen av at de som bor der ikke liker deg.

Ikke er det lett å få taxi, de rister på hodet og tar med kineseren som står ved siden av deg i stedet. "Alle" prøver å lure oss for penger, om det så er kjøpmannen på gata, taxi-sjåføren, klesselgeren eller svært hyggelige mennesker som tilbyr seg å vise deg rundt, og før du veit ordet av det har du drukket te i onkelens tehus og sitter igjen med ei veeeldig stor regning. Du blir oversett i køen på postkontoret og butikken, og høster stygge blikk overalt. En veldig uvanlig og ubehagelig følelse. Jeg ser på meg selv som stort sett snill og grei, og det at noen antar at jeg er en dritt, eller bare ikke liker meg på grunn av hudfargen min er bare veldig veldig kjipt. Tenk på de som har det sånn hele livet. Huff.